Jeg blir så sinna! - ytringsfrihet

Ytringsfrihet for meg betyr at du skal kunne mene og for så vidt kunne si hva du vil med hensyn. Altså mener du at Jens Stoltenberg er en dum mann, og ikke gjør jobben sin, så mener ikke jeg at du skal stå fram i media med dette. Men hadde du hatt lyst, så hadde du kunnet gjort dette, med en grunn for at du sa det så klart. Dette er i Norge.
I Kina for eksempel er det ikke likt i det hele tatt. Uttaler du deg om for eksempel hvordan landet styres eller hvordan ting og tang blir gjort, kan du være så uheldig at du må bøte med døden. Du trenger nødvendigvis ikke ha sakt det en gang, bare skrevet om det i en blogg.
Hvorfor er det slik? Hvorfor har nordmenn denne utrolige friheten til å mene og si hva du vil, mens andre land må lide for meningene sine?
En stor ting som jeg tror har med dette å gjøre er hvordan de regjerer i Kina etc. I Kina har de ikke demokrati, de har kommunistisk styringsmakt, noe som betyr at de som styrer har bestemt at slik og slik skal det være. Ting er som de er, og folk tør ikke å gjøre noe med det, for da vet de at de hadde fått en kule i hode. Men jeg er sikker på at hvis HELE Kina hadde stått sammen, så hadde de fått det til. Altså, Kina har veeeeeldig mange folk i landet sitt, og sammen så er de sterkere enn en og to her og der, som er tøffe.
Men det som er så dumt er at, selv om jeg som nordmann har ytringsfrihet her i landet, så har jeg aldeles ikke det selv om jeg reiser ned til Kina. Jeg så på Dagsrevyen her en dag, og da var det en mann fra Norge, som hadde hatt et hemmelig oppdrag i et lite land i Asia. Der var det en mann som var ulovlig arrestert, og denne norske journalisten holdt på å lage en story om dette, for å få denne mannen fri. Men en dag var han uheldig og sikkerhetspolitiet i dette landet, anhold nordmannen og tok fra han alt utstyr, alle opptak og alt han hadde lagret, av kontakter og tekst.
Nordmannen ble slippet fri, men han fikk aldri tilbake tingene sine, og fikk streng beskjed om å holde seg borte fra saken.
Hva er greia med dette? Jeg blir helt utmattet, og vil så gjerne hjelpe disse landene som ikke har ytringsfrihet, tenk da, her er jeg 19 år i lille Norge og kan si hva jeg vil, mens det er andre mennesker i denne verden, som ikke får lov til å mene hva de vil! Det er UHØRT!

NRK VS TV2

Jeg så på Dagsrevyen på NRK i går kveld, og idag sammelignet jeg hva jeg hadde sett med Kristine.

Her er statistikken:

SAK TV2 NRK
Vold 2 0, kun litt om uroligheter
Kriminalitet 3 0
Norsk politikk 1 4
Tragisk 2 0
U politikk 2 2
Kjedniser 0 0
Damer snakket 2 10
Manner snakket 6 14




Det vi fant ut da (for vi snakket begge om hvor mye vold det var i mediene i de forige innleggene våre) var at NRK på en måte viker i fra å ha sånne innlegg om vold. Det er som om de vil skåne folk for å høre om krig og vold og kriminalitet. Det var minimalt med det på NRK, det eneste vi fikk høre om var litt uroligheter i Athen og en journalist som var blitt anholdt. Thats it.
Tv2 er på en måte mer frampå når det gjelder kriminalitet og vold, de er ikke redde for å vise Norge, virkeligheten.
Hvorfor, tenker jeg da. Det er jo veldig mange som ser på Dagsrevyen også. Kanskje litt eldre da. Jeg måtte bite meg i tennene når jeg skulle se Dagsrevyen, for av vane, så misliker jeg veldig sterkt å se på nyheter på NRK, for jeg har på en måte en fordom mot Dagsrevyen at det er veldig kjedelig. Og jeg hadde rett. Jeg liker hvertfall best å se på nyhetene på TV2.



Hva tenker du?

Why all the criminality?

Vold og kriminalitet er veldig ofte omtalt i media. Ikke bare i Norge, men over hele verden.
Jeg kan vedde på at neste gang du skrur på nyhetene, eller åpner en avis, så kommer det garantert til å være noe som har med vold og/eller kriminalitet der. Det er som om media vil skremme oss tenker jeg. Som en advarsel; Ikke gjør dette, du kan komme i fengsel (de kommenterer jo alltid at du får så og så lang fengselsstraff osv). Så det jeg tenekr er at de på en måte advarer oss mot kriminalitet. Men ærlig talt så synes jeg de overdriver VELDIG med å sette ut SÅ mye kriminalitet i media. Jeg tenker det at de kan holde saker som er kriminelt litt mer privat mellom poltiet og de menneskene det gjelder, og heller sette litt viktigere saker inn i media. Noe som ikke skremmer små barn, og KANSKJE? inspirer barn til å drive på med dette her. Det kan jo godt være at når barn ser at det er så veldig vanlig og drive med kriminalitet siden de viser det i media omtrent hver eneste dag, så er det noe som ikke helst stemmer.



Nå er det da ikke sikkert det jeg sier, det er bare en tanke som crossed my mind. Men jeg mener det at, hvorfor kan ikke nyhetene få inn noen kjekke reportasjer som vi kan smile og le av? Det er så stramt!

Hva tenker du om at det er så mye kriminalitet og vold i nyheter og aviser?

Hallo påvirkning!

Har du noen gang merket at hvis du ser på en film, så sitter noen på en datamasking, og det er et Apple merke på skjermen?




Eller at en veldig kjent person drikker en flaske med Coca Cola? En ting jeg kan si deg sikkert, det er at dette er ikke tilfeldig. De som står bak disse skjulte reklamene, har planlagt dette intenst og alt er satt der med vilje.
Det er rart med det, hvordan vi så sinnssykt kan bli påvirket av disse småtingene. Vi sier kanskje ofte, nei jeg blir ikke påvirket av reklame jeg, men uten at du vet det, og til og med over lengre tid kan du bli påvirket av reklamen. Men det behøver ikke å være slik at ALLE blir påvirket av den samme reklamen og på samme måte. Det handler også litt om hvor oppmerksomme vi er på reklamen. Noen bryr seg kanskje mer om å finne ut om ting er sant, ved å sjekke hvem som har laget produktet osv. Noen tenker kanskje med en gang at; Ja, jeg fortjener det jo, når de har sett en pen kjendis med et vakkert glansfullt hår som reklamerer for sjampo. Så vi reagerer ofte forskjellig på reklamer og media. Men en ting er sikkert. Vi blir påvirket. Uansett om du vil det eller ikke. Og det trenger for så vidt ikke å være reklame. Det kan være at noen har en mening på en blogg, så sa den personen det veldig bra, og så er du plutselig enig med denne personen. Og det skjer ubevisst. Så man har på en måte ikke helt kontroll på dette her. Men det er bare sånn vi er, det er naturens gang, så vi må nesten bare godta det :)





Kjenner du at du blir lett påvirket av media?

Mediene i stor forandring :)

"Så lenge mediene forandrer seg, så vil de menneskelige relasjoner også gjøre det"

Dette betyr at media tar litt kontroll over oss mennekser. Våre relasjoner forandrer seg ettersom media bare utvikler seg mer og mer. Akkuratt som tidligere i bloggen når jeg nevnte det om Big Brother. Det at vi ikke var vante med den slags når det først kom ut, men at nå så er det blitt en vanesak for oss. Det er ikke så big deal lenger om noen har sex på tv. Det er på grunn av at verden og mediene har utviklet seg at våre tanker om dette også har forandret seg.
Som facebook etc. Det har blitt en stor del av vår hverdag. Hele samfunnet omringer seg på facebook, og all informasjon om folk kommer ut der. Det er jo nesten som om at du finner ut at din egen søster er forlovet gjennom facebook. Hadde en kvinne som idag er 50 år, sett for seg dette for 10-15 år siden? Det tviler jeg på. Men idag, er det kanskje hun som er mest aktiv på hele facebook.. :) Spessielt ikke sant? Jeg er hvertfall spent på hvordan mediene kommer til å forandre seg mer og meg.. Er du? :)

Kongen av Queeeeeeeeens :)

Kongen av queens er en tv-serie made by americans! Den handler om Douglas, som er postbilsjåfør og han kone Carrie.



Doug er en morsom kar som ofte kommer i trøbbel, og holder enkelte ting hemmelig for sin kone Carrie, som i motsetning til Doug er en litt sint kvinne. Det kan godt være at hun er litt sint i ny og ne pga Dougs oppførsel.

Det vi alle vet er at normalt sett i alle hus og hjem så har vi forskjellige kjønnsfordelinger. Mamma (kvinnen) hun steller med hjemmet, gjør husarbeid, og faktisk jobber som regel veldig lite. Så har vi Pappa (mannen) som jobber til sene kveld, og tjener inn inntekten til familien, så de kan kjøpe mat og betale strøm osv.
Men det som er så morsomt med Kongen av Queens, er at her er det totalt motsatt!
Carrie har en høy stilling som advokatsekretær og Douglas kjører post. Carrie er alltid pyntet opp med skjørt og bluse, og det er hun som har den store inntekten i familien. Det er nesten litt som om Douglas kun kjører post som en hobby.
Vi må ikke glemme Arthur. Arthur er pappaen til Carrie, og bor nede i kjelleren hos ”The Heffernans”. Arthur flyttet inn med paret når konen døde, og han ikke ville flytte på gamlehjem. Det som er så komisk er at Arthur er akkurat som et lite barn. Han trenger oppsyn omtrent hele tiden. Ikke fordi han er gammel og ør, men rett og slett bare fordi han er barnslig og vil gjøre som han selv vil. Sta kanskje? Burde ikke Arthur som er den eldste være mest seriøs, og kanskje til og med ta seg av barna? Men her er det stikk motsatt.



Jeg kjenner meg litt igjen i Carrie. Når jeg gifter meg så vil jeg ikke at det skal være mannen som tar inn alle fortjenestene til familien. Jeg merker også at jeg er en person som vil ha det litt som jeg vil, akkurat som Carrie. Jeg kan se meg litt igjen i henne, i og med at hun er en person som setter grenser og har mål. :)

Hva tenker du? =)

Reality strikes us!

Husker du Big Brother?


Big Brother var et reality program som ble sendt i Norge, først i 2001. Det gikk ut på at 12 vanlige mennesker (6 gutter og 6 jenter) skulle bo innestengt i et hus i 100 dager, det skulle gå ut en person hver uke, og til slutt skulle det stå igjen en vinner.
Jeg kan huske at jeg følgte skikkelig med på dette i den første sesongen, og jeg elsket hver eneste del av den. Jeg var jo bare 9 år gammel, men jeg lurte meg å se det alikevell.
Jeg tror ikke at det var så veldig bra for en 9 åring egentlig, å se på når Anne-Mona var utro mot kjæresten sin med Ramsey, og at folk dusja nakne, og banna og drakk osv, men det er nå så.
Vi kunne studere hvert eneste sekund, i hver krok å krink, til en hver tid på døgnet, gjennom tv og internett.
Det jeg vil fram til er at på denne tiden, altså tidlig på 2000-tallet, så var ikke dette vanlig. Folk reagerte vilt, og klagde og mente at dette ikke hørte hjemme på tv. Men det jeg tror er at folk reagerte siden de ikke var vant med det.



Men nå i 2010, er det OVERFLOD av reality-show. En av mine aller beste favoritter er Paradise Hotel, som er litt av det samme konseptet som Big Brother, bare at i Paradise Hotel, så er en gutt og jente partnere, og det kommer nye folk inn, og folk kan ryke ut og komme inn igjen. Its a dirty game rett og slett, som Big Brother sangen sier. :)


Hva tenker du om reality-show? Har du noen favoritter? :)